TAKK!

TH 3

Aller først er jeg nødt til å be om unnskyldning for vanvittig dårlig flyt i ukesbrevene våre. Jeg skulle skrevet det siste brevet i 2012, og ønsket dere alle en god jul. Jeg har dessverre ikke rukket det. Jeg har helt siden desember vært helt sikker på at «til helga rekker jeg det». Jeg har ikke rukket det. Tid er mangelvare, arbeidspresset er stort og fritiden har skrumpet inn. Jeg er veldig lei for det, men det er jo aldri for seint å rette opp feilene sine, og endre prioriteringene. Som ihuga eMAA-fan er jeg glad for at vi gjennomførte eMAA-seminaret på en god måte, selv om alle planene om å legge ut smakebiter og lokkemidler  falt i grus grunnet manglende tid. Allikevel gjennomførte vi seminaret med ca 200 deltakere, noe vi er svært fornøyde med. Tilbakemeldingene i etterkant har vært få, men positive. Jeg vil takke dere som deltok for tilstedeværelsen. Jeg vil takke dere som fortsatt liker oss på Facebook. Jeg er faktisk veldig takknemlig for at eMAA finnes, og det hadde ikke vært så gøy uten dere! Jeg kan dessverre ikke love at ukesbrevene blir ukentlige, og selvskrevne artikler flere – til det er det faktisk for lite tid. Joda, jeg kunne kanskje omdisponert noe av tida mi, men jeg har en jobb og gjøre, og den må prioriteres. At eMAA er et overskudds- og overtidsprosjekt har vi nok kjent på i de siste, alle vi i redaksjonen. Sånn helt kort og upresist vil jeg si at vi ikke har merket noe til at samhandlingsreformen skulle føre til at kommunene gjorde flere av oppgavene. Dette skyldes selvfølgelig svært mange og ulike faktorer, og jeg skal ikke bruke tid på det, annet enn å berolige dere med at vi fortsatt gjør alt vi kan for at alle vi jobber med og for skal få det bedre.

Ukens tema er TAKK. Rett og slett fordi jeg ikke kan gjøre min jobb godt uten at andre gjør sin jobb. Alle som kjenner meg vet at jeg er opptatt av faglig forsvarlighet og flinke folk, to grunnleggende premisser for rettssikkerhet og kvalitet i tjenesteyting etter min vurdering. Men, i dag skal jeg ikke mase om dette. I dag vil jeg bare takke. Resultatene i min jobb avhenger ofte av at andre gjør jobben sin. Jeg råder, veileder, tilrettelegger, observerer, utarbeider tiltak  og følger opp – men det er sjelden jeg som gjør jobben med klienten. Men, den siste tiden har jeg vært så heldig at jeg har jobbet mye med en elev med store atferdsproblemer. 27 ulike målatferder. Jeg har aldri tidligere jobbet med noen som gjennomgående har nektet å starte, gjennomføre eller avslutte oppgaver, uavhengig av vanskelighetsgrad, hvor morsomme de er eller hvor lang tid de tar. Målsettingen for intervensjonen har vært å «lære elevferdigheter», definert som å sitte ved pulten, ta imot beskjeder/oppgaver, gjøre oppgaver og avslutte oppgaver.  Vi har prøvd ut ulike tiltak i direkte samhandling med eleven, med de ansatte som observatører. Vi har tilrettelagt, utarbeidet, gjennomført og evaluert tiltak, og registrert utfordrende atferd og samarbeidstid. Vi har vært på skole, sfo, avlastning og alternativ skolearena.

Vi har gjennomgående blitt møtt med interesse, nysgjerrighet, innsatsvilje og lyst til å gjøre en god jobb. Dette gjelder både tjenesteytere, men også ledere på ulike nivåer i kommunen. Jeg er imponert over hva det er mulig å få til når man samarbeider og prøver ut tiltak systematisk over tid.

Jeg vil takke Terje og Kai-Ove, mine to fantastisk flinke kolleger som har vært med på intervensjonen, for innsats, oppmuntring, støtte og deltakelse. Dere har gjort dette mulig. Sammen er vi et tre-hodet habiliteringstroll med felles faglig forankring, men litt ulik erfaring. I intervensjoner som dette er det viktig med is i magen, og vi har vel spist så mye is at vi er heldige om vi tiner i løpet av sommeren…

Jeg vil takke lederen vår, Inger Tove, for muligheten.

Jeg vil takke rektor, skolesjef og samarbeidspartnere som ba om vår bistand, som har hørt på våre råd og gitt oss muligheten for å jobbe med eleven.

Jeg vil takke foresatte som lot oss jobbe med barnet sitt.

Og sist men ikke minst vil jeg takke Ane, Hanne Marit, Julie, Elin, Kari, Simun, Thomas, Roger, Kjersti, Eva og de andre vi har jobbet med. Å observere dere, veilede dere og diskutere med dere har vært utrolig gøy og veldig lærerikt. Å jobbe sammen med dere og bli observert av dere har vært noe av det morsomste, mest utfordrende og mest lærerike jeg har gjort på lenge. Jeg har blitt satt på prøve, blitt spurt om ting, tatt med på råd og vært tilstede i en hverdag det er lenge siden sist jeg kjente på kroppen. Det har vært vanvittig slitsomt og fantastisk gøy. Disse ukene har jeg blitt minnet på hvorfor jeg valgte å bli vernepleier. Jeg er veldig takknemlig for denne muligheten. Jeg er glad for at dere tror på det vi det vi sier, og gjennom praksis viser nettopp dette. Dere er veldig veiledningsbare og svært opplæringsdyktige, og jeg er utrolig stolt av den jobben dere gjør. Å ha bidratt til den endringen vi ser i atferden til eleven er vanvittig gøy. Å se dere gjøre jobben er om mulig enda morsommere. Dere har bevist at det som virket umulig, faktisk er mulig å oppnå. En stor, varm takk til hver og en av dere for innsatsen! Jeg håper dere er stolte av dere selv – jeg er veldig stolt av dere. Jeg er også styrket i troen på at de som ønsker å være gode, kan bli det, uavhengig av tidligere erfaring og utdanning.

Hmmm, plutselig handlet ukesbrevet mitt om de flinke folka allikevel. Jeg jobber med flinke folk. Jeg kjenner flinke folk. Jeg har bidratt til å gjøre flinke folk enda flinkere. Jeg er flink. Og jeg er takknemlig for at det er slik.

Håper at dere alle har noen å rose og takke for god innsats, og at dere selv bidrar til denne innsatsen.

 

Om to uker er jeg på Nafo-seminaret. Og om noen vil høre mer om hva vi har gjort, er dere hjertelig velkomne til symposiet Kai-Ove leder fredag kl. 15.

Takk for nå, og på gjensyn!

Trude Hoksrød

Share
Stop SOPA!

SOPA breaks our internet freedom!
Any site can be shut down whether or not we've done anything wrong.

Stop SOPA!