WHAT DOES HOX SAY?

For en tid tilbake satt jeg på kontoret, og hadde blant annet fått tre referater frat tre ulike møter angående tre ganske så ulike saker til godkjenning i Dips (journalsystemet vårt). Siden jeg er en snill jente leste jeg dem selvfølgelig før jeg godkjente dem (det er slikt snille jenter gjør, for det har de sagt vi skal gjøre). Alle referatene hadde det til felles at jeg hadde sagt, ment, uttalt meg eller understreket viktigheten av noe som hadde fått sitt eget avsnitt. Etter å ha lest dem, satt jeg og flira for meg sjøl. I alle referatene hadde jeg uttalt meg om de samme tingene! Uavhengig av problemstillinger, diagnoser, ungdommens alder, møtets mandat og deltakere hadde jeg sagt det samme. Jeg tror egentlig at jeg er ganske god i jobben min, men da lurte jeg på om jeg bare hadde et begrenset repertoar. Eller er det slik at det gjennomgående er noen tema som går igjen, fordi de er grunnleggende eller spesielt viktige å jobbe med/ sette fokus på – eller fordi det ikke gjøres eller ikke fungerer i praksis?

Jeg har ikke svaret på det spørsmålet.  Men, jeg veit noe om hva som sjelden er på plass i de sakene som henvises til habiliteringstjenesten, og som jeg jobber med. Jeg veit hva vi stort sett sier i alle sakene vi er inne i. Jeg veit hva Hox sier.

Hox snakker om individkompetanse
Jeg snakker ofte om hva denne ungdommen vil, hva han trenger, hva han kan, liker og får til. Jeg er opptatt av å finne preferanser, humor, mål og sterke sider. Ethvert menneske er mye mer enn sine utfordringer (mange av disse er samfunnsskapte, men det er en helt annen diskusjon!). Individkompetanse er viktig for å sette mål, ha effektive forsterkere, tilpasse opplæring og sikre forståelig informasjon. Eleven veit best, og dersom et tiltak ikke lykkes må vi sjekke om vi faktisk har tilpasset tiltaket til individet, eller om vi bare har kopiert en god ide. Bare ved å ha god kunnskap om og kjennskap til den enkelte, kan man utarbeide realistiske mål. Det betyr dog ikke at jeg syns det er greit å bruke tiden fram til vinterferien med å bli kjent. Ja, vinterferien…

Hox snakker om informasjonsflyt og informasjonstilgjengelighet
Når flere ansatte jobber for en ungdom i løpet av en dag, må en del informasjon følge ungdommen. Hva skal skje når? Hva har skjedd som kan påvirke resten av dagen? Er ungdommen blitt lovt noe som andre må innfri/ huske? Er det uforutsette hendelser eller brudd i dagsplan? Er registreringer ført, forsterkning gitt, og avtaleplaner fulgt? Jeg snakker ofte om hvem som trenger å vite hva, og når og hvordan informasjon skal gis. Jeg liker fagadministrative systemer som er enkle, tilgjengelige og kortfattede. Av og til lurer jeg ikke på hvorfor noen ungdommer er sinte og fortvilet – de aner jo ingenting om hva som skal skje, hva som er forventet eller når neste oppgave begynner.

Hox snakker om struktur og forutsigbarhet
Jeg mener det er viktig å ha en viss struktur på dagene, i alle fall for de ansatte. Mange sier at struktur er viktig for tjenestemottaker, men min påstand er at det er minst like viktig for tjenesteyter. Det gir trygghet å vite hva du skal gjøre, hvordan du skal gjøre det og når du skal gjøre det. Dagsplaner, avtaleplaner, timeplaner, oppfølgingsplaner, vaktlister, vikarlister, forsinkelser, ødelagt materiale… klokka 10 er faktisk klokka 10, og forsinkelser må informeres om! Det er ikke bare de ansatte som må ha denne informasjonen, den bør med fordel formidles dersom det er nødvendig å vite.

Hox snakker om matching; individuelle tiltak basert på funksjonelle analyser
Altfor mange elever har en skolehverdag basert på tilfeldigheter. Mange av de ansatte mangler kunnskap om hva som er effektiv opplæring for denne eleven. De veit ikke om eleven framviser uønsket atferd for å få oppmerksomhet eller unnslippe krav. De veit ikke om eleven kan lese, eller om han ikke vil lese. Mye opplæring gis i grupper, der hovedmålet ser ut til å være å få dagen til å gå.  Jeg mener at opplæringslovens mål om tilpassa opplæring krever mer av skolen enn at den skal være et oppholdssted. I forhold til noen elever kreves da kompetanse i å analysere hvorfor eleven gjør som han gjør, og tilpasse tiltakene etter dette.

Hox snakker om å skille koseprat fra instrukser
Det bør være tydelig for alle når det er greit å snakke tull, og når det er jobbetid. På samme måte mener jeg det er viktig å skille mellom hvordan en formidler ros, og hvordan man formidler grenser.
Hvis de ansatte alltid har et smilende ansikt og blid stemme kan det være vanskelig for noen å forstå når det er lek, og når det er alvor. I tilegg har mange ansatte fryktelig vanskelig for å være stille og vente, og forstyrrer faktisk elevene mens de jobber!  Hold kjeft, er ofte et godt råd (som jeg selvfølgelig omformulerer), .

Hox snakker om gulrotterapi versus forsterkningsstrategier
Timing er viktig. Når skal informasjon om kommende goder og moro gis? Etter at eleven har begynt å mase eller bli urolig? Når den ansatte husker det? Samtidig som instruksen? Dette er det svært lite fokus på, noe jeg mener bidrar til å lære unger å bli svært utholdende – for om de bare nekter/ slår/ hyler/ legger seg ned lenge nok, så vil den voksne gi tilbud om noe gøy. Kanskje den voksne til og med overbyr seg selv om eleven er god nok til å «tulle». At ansatte veit målene for eleven, gjør at de kan se om de er på vei. Systematisk forsterkerlevering kan være et av hjelpemidlene på vei mot målet. Hox sier også ganske ofte at de ansatte er gjerrige; vær raus med forsterkerleveringa, særlig i oppstart av tiltak.

Hox snakker om høysannsynlighetsinstrukser versus lavsannsynlighetsinstrukser
Hva er viktigst; at eleven gjør noe han blir bedt om, eller at han uthaler tiden? Er det viktigst at de voksne står på sitt, eller bør de tilrettelegge for samarbeid? Jeg mener alle dager bør inneholde litt moro, og mener at en god dagsplan/ timeplan/ avtaleplan har både lærerike, kjedelige og morsomme aktiviteter.  Mitt råd er en dagsplan som tilpasses den enkelte eleven, der de mest intensive opplæringsøktene legges til det tidspunkt på dagen vedkommende er mest mottakelig. Kort oppsatt : L-L-H-L-H-L-L-H-L-H, eller som Hox sier; kje- kje, artig, kje, artig, kje, artig, kje, gærartig .

Hox snakker om de flinke folka
Om at alle ansatte har like stort behov for individkompetanse som tiltakskompetanse. Og like stort behov for tiltakskompetanse, som individkompetanse. Det hjelper å vite hvorfor man skal gjøre noe, både for liten og stor. Jeg er opptatt av enkeltpersoners kompetanse, tilgang på veiledning og oppfølging.  Ofte er det liten overføring av kunnskap mellom de ansatte, og mange ansatte har lav formell kompetanse. Jeg skal ikke si et vondt ord om assistenter, for mange av dem er vanvittig flinke, det som er så synd er at de får for lite støtte, veiledning og oppfølging. Mange av de som ønsker å være flinke og gjøre en god jobb, har rett og slett ikke tid til det, noe jeg mener er grunnen til ulik og tilfeldig praksis, som kan bidra til økt frustrasjon hos eleven som igjen kan føre til uønska atferd, som igjen fører til ulik håndtering, som leder til… Hvis man ønsker seg dyktige, engasjerte og lojale ansatte, må de gis tid til å bli det. Tid til veiledning, tid til debrifing, tid til å dele erfaringer.

Hox snakker om registrering
Jeg er ikke så innmari opptatt av hva folk syns, tror, føler eller mener om omfanget av uønsket atferd. Jer er opptatt av hva som skjer. Hvor ofte, hvor lenge, når, hvordan, hvorfor. Jeg er opptatt av hva som skjer både før og etter, men av og til er jeg mest opptatt av tall (jeg er fryktelig dårlig i matte, men jeg liker telling av atferd).
Jeg mener at atferdsregistrering er viktig. For kontroll, dokumentasjon, for evaluering, for kvalitetssikring… Care enough to chart!

Hox sier mye
Ylvis har fått millioner av treff på sin «What does the fox say», noe jeg unner dem. Jeg har ikke noe mål om at like mange skal ville høre på meg (realistiske målsettinger er tross alt viktig!), men om noen vil være så snille og ta til seg mine gode råd, tror jeg mange ville fått en bedre hverdag, både store og små. Det Hox stort sett prater om er miljøarbeiderferdigheter, grunnprinsipper i miljøarbeid og metoderekka/ vernepleierens arbeidsmodell. Miljøarbeiderferdigheter mangler i skolen, og dette bør det gjøres noe med, slik at langt flere elever får god, individuelt tilpassa læring av flinke folk. Det er det som gir kvalitet.

Hox sier mye klokt, mener Hox. Men noen er nok enig med vår kjære Stein Andersen, at det Hox sier mest av alt er «bla bla bla bla bla…».

Skravla går!

HOX(rød)

 

 

Share
Stop SOPA!

SOPA breaks our internet freedom!
Any site can be shut down whether or not we've done anything wrong.

Stop SOPA!