Atferdsanalyse – først og fremst analyse av atferd

Analysis

Mens vi ”alle” venter på nummer 2 av eMAA og vårens vakreste eventyr NAFO-seminaret, kan det være greit å korte ned ventetiden med noen små hyggelige bidrag fra redaksjonskomiteen i eMAA. Hittil har vi delt grundige oppsummeringer av lansering og data for bruk av eMAA, kommet med noen kommentarer til Dagbladets ”allvitende” Jesper Juul, samt betraktet fenomenet spredning av atferdsanalyse. Denne lille nyheten vil først og fremst handle om analyse av atferd, og ikke minst noen betraktninger rundt bruk av såkalte atferdsanalytiske metoder.
På en ungdomsskole i nærheten av mitt hjemsted har en lærer tatt i bruk en metode han kaller ”Bingo”. I utgangspunktet et spennende konsept, med muligheter for å bedre læringsmiljøet i klassen. ”Bingoen” består av tall fra 1 til 49, tilfeldig plassert i et rutenett med 7×7 ruter. Etter hver undervisningstime kan klassen få trekke en lapp med et tall fra 1 til 49, og ruten med dette tallet krysses ut. 7 på rad (loddrett eller vannrett) gir ”Bingo”, som i dette tilfellet fører til at elevene får en ”klassens time” til kos og hygge. Kriteriene for å få trekke lapp er at samtlige elever er på plass og har tatt opp bøkene senest 3 minutter etter at det har ringt inn, og at ingen snakker uten å rekke opp hånda først. Dette høres kanskje greit ut, men erfaring viser at gjennomføringen byr på noen problemer. Mine antagelser er at dette skyldes mangel på analyse av atferd, og en del uklarheter hva gjelder selve gjennomføringen.
De fleste av våre lesere vil her se at det dreier seg om en differensiell forsterkningsprosedyre med bruk av tegnøkonomi. Det å komme tidsnok, være forberedt med bøker på pulten samt å rekke opp hånda fører til levering av lapp, dvs. en potensiell betinget forsterker. I starten fikk jeg vite at dette fungerte utmerket, men etter hvert kom problemene. Elevene varierte atferd… Sending av lapper, motorisk uro, gå ut igjen etter at de først har kommet inn… Dette var det ikke tatt høyde for når opplegget startet, noe som medførte at enkelte lærere ikke ga elevene lapp når dette forekom, selv om det IKKE var en del av den opprinnelige avtalen, og UTEN å informere elevene om at kriteriene ble endret. Etter hvert mistet elevene tillit til systemet, og ting gikk tilbake til ”normalen” hva gjelder håndsopprekking og ”forsentkomming” til timen. Med litt kunnskap om ekstinksjon og effekter av dette, vurdering av intervall for forsterkerlevering og god beskrivelse av målatferd, kunne opplegget antagelig blitt forbedret.
Det er fort gjort å gå på en smell eller to dersom man går rett på metoder uten tilstrekkelig kunnskap om analyse av atferd. Gjennomføring av såkalte atferdsanalytiske metoder bør gjøres av mennesker med et minstemål av ferdigheter i analyse av atferd. eMAA kan bidra til at man får en god del av denne kompetansen, men i tillegg til å lese må man også gjøre. Det kan være lurt å øve på seg selv først. Kan du analysere og endre egen atferd ved hjelp av atferdsanalytisk teori og metode, er det mulig du kan prøve deg på andre. Og start enkelt og forsiktig, med relativt små ufarlige responser. Atferd er atferd!
Ha en strålende påske, gled dere til eMAA nummer 2, også håper jeg å treffe mange av dere på Storefjell i midten av mai.

På vegne av eMAA-redaksjonen
Terje Fredheim

Share
Stop SOPA!

SOPA breaks our internet freedom!
Any site can be shut down whether or not we've done anything wrong.

Stop SOPA!