Behandling av barn og unge med psykiske lidelser

M28lxc

På hjemmesiden til folkehelseinstituttet kan vi lese at mellom 15 – 20 prosent av barn mellom 3 og 18 år har psykiske lidelser av en slik grad at barna har synlig svekket funksjonsnivå. I disse tallene inngår atferdsforstyrrelser som gjerne gir diagnosen ADHD. I den mest alvorlige enden av spekteret er diagnosene «alvorlig atferdsforstyrrelse» (Conduct disorder, CD) som kjennetegnes av brudd på vesentlige sosiale normer som aggressiv atferd mot mennesker eller dyr, eller alvorlig ødeleggelse av eiendom, og «opposisjonell atferdsforstyrrelse» (Oppositional defiant disorder, ODD) som innebærer et mønster av negativ, fiendtlig og aggressiv atferd rettet mot autoritetspersoner.  Helsedirektoratet opererer med at 3 – 5 prosent av barn under 18 år har diagnosen ADHD, mens man sier at ca. 10 – 15 prosent av befolkningen får en atferdsforstyrrelse i løpet av barneårene.

De mest hyppig forekommende psykiske lidelsene er angst og depresjoner, med en forekomst på ca. 20 prosent for begge diagnosene. Med disse tallene foran oss er det vel en grunn til å bli litt skremte. En av fem barn vil i løpet av oppveksten tilfredsstille kravene til en diagnose som inngår i psykiske lidelser som vil kreve behandling. Snakk om en næring i vekst!

Behandling ja! Hva skal den gå ut på, og hvem skal utføre den?

Det er åpenbart at det må finnes et apparat der ute som stiller diagnoser i hvert fall. Jeg har ikke sjekket omfanget av disse diagnosene tilbake i tid, men jeg vil anta at prosentandelen diagnostiserte barn og unge med psykiske lidelser var betraktelig lavere for bare 20 år siden enn i dag, og antakelig mindre og mindre for hvert tiår vi flytter oss bakover. Kan det ha med miljø å gjøre? Eller er det slik at man i dag finner ut av ting som man ikke fant ut for noen år tilbake?

Uansett, behandling må vi snakke om. Det er da mest nærliggende å se til barne- og ungdomspsykiatrien, BUP. Disse er sortert under sykehussystemet, og befinner seg gjerne på flere steder i våre fylker, nær byene. Jeg har selv hatt gleden av å samarbeide med dyktige folk fra BUP, der vi sammen har funnet løsninger på gjennomføring av behandling. Problemet til BUP er at de er underlagt et finansieringssystem, som kun tar hensyn til kvantitet, og ikke kvalitet. De får betalt per sak de behandler per dag, og dette fører selvfølgelig til at mange blir sittende på sine kontorer og tar imot klienter til konsultasjoner. Unger som ikke dukker opp til kontorkonsultasjonen, kalles gjerne «ikke behandlingsmotiverte». Dette er en diskusjon som ikke skal få mer plass i denne omgang.

De sakene jeg har klart best erfaring med, er de der vi klarer å stable på beina nok ressurser lokalt til å gjennomføre behandling der barna ferdes til daglig. Dette krever mye av foreldre og hjelpeapparat, men med skikkelig innsats kan man få til mye på kort tid. I Nord – Odal, der jeg jobber på skolene, er vi så heldige å ha en ledelse som ser dette, og som gjør alt for at tiltak skal kunne gjennomføres.

Angst og atferdsforstyrrelser har jeg jobbet mye med, og det er ofte ikke mye behandlingsmotivasjon å spore hos de unge. Ofte tyr vi til virkemidler som fører til at barna protesterer, og i noen tilfeller så kraftig at de gjennom første tiltaksfase fremviser mer utfordrende atferd enn de noen gang tidligere har gjort. Andre ganger tyr vi til virkemidler som nesten umiddelbart får barna til å oppføre seg slik vi ønsker. Felles for disse tiltakene ligger et prinsipp om å benytte aktive strategier, det fortjener barn. Aktive strategier betyr at man legger til rette for mestring av det som vil være naturlig å mestre for barna, og dermed sørge for at de lærer etter hensikten. Passive strategier vil være å passe på at ikke barnet blir utsatt for situasjoner som fremkaller definerte vansker, for eksempel ved å la være å stille krav. Jeg har sett eksempler på det siste, der ferdighetsmanglene hos barna etter hvert blir så store at gjennomføring av tilnærmet normalt ungdomsskoleløp nærmest er umulig.

Så folkens, det er vi som er nærmest barna som skal gjøre jobben. Og, jeg mener at det bør skje gjennom bruk av mest mulig aktive strategier, i det miljøet barna ferdes til daglig.

Fredag 31. januar inviterer NAFO lokallag avdeling Glåmdal og Nes til seminar i Nord-Odals storstue, Milepelen, der temaet er:  «Atferdsorientert miljøbehandling av psykiske lidelser». Vi har vært så heldige å kapre, ikke mindre enn, halve eMAA-redaksjonen til å forelese for oss denne dagen. Disse er Børge Holden, Jan Ivar Sållman, Kai-Ove Ottersen og Terje Fredheim. Her vil vi få mange eksempler på gjennomført behandling av psykiske lidelser for forskjellige aldersgrupper. Vi har fortsatt ledige plasser på seminaret, og det er bare å melde seg på! Sjekk facebook for å finne ut hvordan!

Ha et riktig godt nytt behandlingsår!

Ulf Larsen.

Share
Stop SOPA!

SOPA breaks our internet freedom!
Any site can be shut down whether or not we've done anything wrong.

Stop SOPA!