Om nøyaktighet og presisjon

Presisjon

Jeg er en av dem som i flere år har argumentert for at vi atferdsanalytikere skal bruke ett dagligdags språk når vi omgås klienter, klienters familie, eller andre som har begrenset kunnskap om atferdsanalyse. Vi kan jo ikke akkurat skryte av at vårt fagspråk er enkelt og oppklarende i seg selv. Begreper som «negativ forsterkning», «motivasjonelle operasjoner» eller «diskriminative stimuli» fører ofte til hevede øyenbryn eller tomme blikk hos folk som ikke er kjent med terminologien. Holden (2007) har kommet med forslag om hvordan vi kan oversette atferdsanalytiske begreper til mer hverdagslig språk når vi skal prate med «hvermansen». For eksempel kan vi si belønning i stedet for forsterkning, selv om vi innerst inne vet at det er stor forskjell på belønning og forsterkning. Dersom du selv er usikker på dette kan du jo finne ut hvilke 3 forhold som må være til stede for å kalle noe for forsterkning…

Poenget mitt er at skal du kunne prate om atferdsanalyse slik at andre får lyst til å lære om det, må nok hverdagspraten om disse fenomener vi prater om komme først. Kanskje kan man så noen spirer hos noen som ønsker å få vite mer, og gjennom det bli kjent med begrepsapparatet vi bruker. For jeg er heller ikke i tvil om at vi trenger begrepsapparatet vi har. Mange kloke mennesker har brukt sine liv til å forske på atferd, og gjennom det utledet begreper og beskrivelser av hva som skjer så presist som mulig. Dette må vi også kunne dersom vi skal kalle oss atferdsanalytikere eller atferdsvitere. Og da nærmer vi oss dette månedsbrevets kjerne. Hvordan læres de unge lovende kandidater på høgskoler opp i fagterminologien atferdsanalysen består av? Og hvilke krav er det til deres nøyaktighet og presisjon videre i studiet? Disse kandidatene er primært folk som utdanner seg som vernepleiere. Mange høgskoler i Norge utdanner vernepleiere. Dessverre (eller heldigvis) er undervisningen på høgskoler svært forskjellig når det gjelder atferdsanalyse. Noen høgskoler har minimalt, mens andre har en god del. Nå skal ikke dette månedsbrevet omhandle hva høgskoler putter inn i vernepleierutdanningen, dèt kan kanskje komme senere. Tilbake til nøyaktighet og presisjon. Jeg er så heldig å få sensurere for flere høgskoler som utdanner vernepleiere. Felles for de eksamener jeg sensurerer er at de har atferdsanalyse som hele eller deler av oppgaven. Noen av disse elevene skal sikkert være med å føre det atferdsanalytiske feltet videre, helst mange! Men her er det jammen en jobb å gjøre. Mange har lært seg en del ord og uttrykk, noen også definisjoner og praktiske eksempler som beskriver fenomenene ordene og uttrykkene beskriver. Mange viser god forståelse via hverdagslige forklaringer, mens de aller fleste mangler nøyaktighet og presisjon når oppgaven nettopp etterspør det. Det er ikke lett å vite om det er mangel på spesifikk forståelse for helhetlige definisjoner, eller om man bare tar litt lett på det siden det er i nærheten av riktig. Som sensor skulle jeg gjerne ønske at framtidige atferdsanalytikere kan beskrive en total verbal episode, med alle forhold for både snakker og lytter. Eller at deprivasjon og spesifikk forsterkning er nødvendig for å beskrive positivt forsterket mand. Eller hvilke 3 forhold som må være til stede for å kalle noe for forsterkning. Kjære studenter, ta dere tid til å lære nøyaktige og presise definisjoner av atferdsanalytiske ord og uttrykk. Vis at dere kan et fag som er særegent, rart, spesielt, og fullt av fremmede ord og uttrykk. Vis at dere kan noe unikt når det gjelder å kunne tilpasse omgivelsene rundt våre klienter slik at de kan øke selvstendighet, selvbestemmelse og kunne påvirke sin hverdag på en bedre måte. Vær stolte av å utgjøre en forskjell, og å kunne forklare hvorfor dere utgjør en forskjell. Men vær nøyaktige og presise når det er nødvendig!

Med dette er det takk for nå! Kai-Ove Ottersen, red.

Referanse

Holden, B. (2007). Hvordan kan vi snakke om atferdsanalyse til andre enn atferdsanalytikere.   Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, 34, 4, 201˗218.

 

PS: For øvrig er det disse 3 forhold som skiller belønning og forsterkning:

  1. Atferden har konsekvenser (altså skjer det en endring i miljøet etter en gitt atferd)
  2. Lignende atferd øker i frekvens (ikke samme atferd da den allerede er historie)
  3. Økningen kommer av konsekvensene nevnt i pk. 1, og ikke av noen annen grunn

 

(Lett omskrevet, kanskje litt unøyaktig eller upresist, men sannsynligvis forståelig!)

Oppfylles alle 3 kriterier så snakker vi om forsterkning. Ferdig tala…

 

Share
Stop SOPA!

SOPA breaks our internet freedom!
Any site can be shut down whether or not we've done anything wrong.

Stop SOPA!