Om målrettet miljøarbeid

Utgangspunktet for å si noe om begrepet målrettet miljøarbeid er at dette er et viktig begrep for alle som jobber ut ifra en grunntanke om at man ønsker struktur og og klare målsettinger i den jobben man gjør med ulike klienter over tid. Motpolen til å jobbe målrettet kan være at man for eksempel bare tenker at det som er viktig er at klienten har noen å være sammen med og at det er relasjonen i seg sjøl som er viktig. Dette kan i en del tilfeller innebære at man jobber ustruktert fordi man i utgangspunktet mener at folk er forskjellige og at det er naturlig at man møter ulike mennesker på sin vei.

Men, vårt utgangspunkt er at man i de fleste tilfeller også jobber med mennesker som har behov for en del forutsigbarhet og at vanskelig atferd (overskuddsatferd) eller manglende ferdigheter (underskuddsatferd) best lar seg endre til det bedre ved at disse atferdene møtes med like konsekvenser og reaksjoner fra omgivelsene. Et av de terapeutiske virkemidlene i slikt arbeid er at man trenger å etablere lik, eller forenlig, praksis blant de miljøarbeiderne som skal gjennomføre atferdsrettede tiltak. Det er dog et poeng at vi snakker om at det er i den tiltaksrettede delen av miljøarbeidet at dette er vesentlig. Dette innebærer også at man ser på miljøarbeid som noe annet enn det å hele tiden jobbe tiltaksrettet. Det er med andre ord slik at man tidvis jobber mer eller mindre usystematisk (kall det gjerne relasjonelt arbeid), mens man, når det er behov for det, går inn i mer prosedyrepreget arbeid. Dette proseydrepregede arbeidet er systematisk og målrettet. Det relasjonelle arbeidet er ikke nødvendigvis det.

Vi ser altså på det å jobbe strukturert som at man i noen tilfeller gjennomfører et tiltak mens det er andre tidspunkter hvor jobbingen ikke er tiltaksrettet og hvor praksisen ikke nødvendigvis trenger å være lik. Man går altså inn og ut av prosedyrer i arbeidet. Når man er i prosedyrer og utenfor prosedyrer styres i bunn og grunn av klientens atferd.

Så hva er da målrettet miljøarbeid? Vi ser på målrettet miljøarbeid som: «Strukturering av miljøterapeutisk arbeid ved at man er systematisk i måten den faglige jobbingen utøves på – både på et administrativt og på et klinisk nivå.» Dette innebærer i praksis at man kombinerer bruken av et fagadministrativt system med målrettet tiltaksarbeid.

For oss er det viktig å presisere at målrettet miljøarbeid ikke er det samme som anvendt atferdsanalyse. Atferdsanalyse er derimot et viktig bestanddel av det å jobbe målrettet – i de fleste tilfeller. Det ligger i den anvendte atferdsanalysens natur at man retter tiltakene inn mot tydelige mål (som også er viktig for klienten) og at man gjør dette med en begrepsmessig og atferdsrettet systematikk (se f.eks Baer, Wolf & Risley, 1968).

Når det gjelder fagadministrative systemer, så er dette altså en nødvendighet i måten å organisere og strukturere arbeidet på for å kunne kalle noe for målrettet miljøarbeid. Dette dreier seg blant annet om at tiltak som skal gjennomføres av mange tjenesteytere må være skriftliggjort. Det må foreligge klare beskrivelser og operasjonaliseringer av hva som skal gjøres og når det skal gjøres. Dette er kjernen i et tiltak, eller en prosedyre om du vil. Det ligger også innenfor målrettet miljøarbeid at man trenger å registrere forekomster av viktige atferder for at man skal skal vite noe om omfanget av den og kanskje også noe om hvilken funksjon den har. Disse registreringene av atferder over tid (hvor ofte forekommer atferden før tiltaket er iverksatt og hvor mye forekommer den etter at tiltak er satt i verk?) er også utgangspunktet for den løpende evalueringen av hvilken effekt tiltakene har. Tiltak som ikke har ønsket effekt bør enten endres eller avsluttes.

Når det skjer endringer i et tiltak, så er det selvsagt viktig at alle de som skal være med å gjennomføre tiltaket må få beskjed om hva disse endringene består av og når de skal iverksettes. Ellers yter tjenesteytere ulik praksis, og det er en trussel mot tiltakets tiltenkte effekt (dette kalles behandlingsintegritet). Det fagadministrative systemet innebærer derfor også rutinepregede systemer for hvordan kommunikasjon mellom veiledere og tjenesteytere (samt tjenesteytere seg imellom) foregår. Som kommunikasjonssytem for overlapping mellom vakter og rapportering generelt, så tenker vi at det er viktig å skille mellom hva som er viktig å vite noe om (need to know) og hva som er fint/greit å vite om (nice to know). Vi liker å bruke innsamlede data fra dagens aktiviteter som grunnlag for overlapping. Gode registreringer gir mer verdifull informasjon enn en subjektiv rapport. I våre rapportsystemer finner man bare nødvendig og konkret informasjon, ingen subjektive avhandlinger.

Målrettet miljøarbeid dreier seg altså om hva tjenestytere gjør når de kommer på jobb (oppsøker de relevant informasjon?), hvordan de forstår og utfører tiltaksarbeidet og hvordan det de gjør (samt hva tjenestemottakeren gjør) registreres og danner utgangspunkt for analyser og evalueringer av effekt.

Målrettet miljøarbeid er altså en tydelig prosess hvor det som skjer foran en PC henger sammen med det som skjer i møtet mellom en tjenesteyter og en tjenestemottaker.

Referanse
Baer, D. M., Wolf, M. M., & Risley, T. R. (1968). SOME CURRENT DIMENSIONS OF APPLIED BEHAVIOR ANALYSIS. Journal of applied behavior analysis1(1), 91-97.

 

Forfattere:
Kjetil Viken
Mjøsen Bo og Habilitering
Postboks 14, 2801 Gjøvik
kjetil@mjosen.as
tlf. 9779411

Jonny Finstad
Mjøsen Bo og Habilitering
jonny@mjosen.as

Share
Stop SOPA!

SOPA breaks our internet freedom!
Any site can be shut down whether or not we've done anything wrong.

Stop SOPA!