10 responses

  1. Aurora Sophie
    27/09/2011

    Hei!

    Vel det er bra at noen tar tak i den reelle overdiagnostiseringen som skjer i dag, dette i følge både Ullevål universitetssykehus og Akershus sentralsykehus og andre jeg har snakket med.

    Jeg fikk for litt siden høre av “noen”, jeg vet ikke hvem, at jeg måtte jo lide av noe mer enn asperger syndrom, for jeg var jo så dårligfungerende skrev personen, men i følge Ullevål og Akershus sykehus har jeg bare asperger syndrom og er av de godtfungerende, jeg ville likevel ikke klart meg optimalt selv på egenhånd, da jeg feks glemmer å spise! Og som barn ble jeg tidlig fanget opp pga av barneautisme, til tross for 1970 tallet.

    Hvis jeg er så “dårlig fungerende” så sier det kanskje mer noe om at “alt for mange” får diagnosen asperger syndrom i dag. Jeg ser frem til at det ryddes opp i denne diagnosen, og det er det mange som nok ønsker seg.

    Jeg mener i å for seg diagnosen asperger syndrom bør få stå (er ikke tilhenger av at den skal bort), men kriteriene bør settes inn i en bedre og strengere diagnosemanual som gjør at det blir færre feil og at det blir litt mer felles problemstilling vi med asperger sliter med.

    Jeg vil være sosial, men får det ikke til, jeg vil treffe andre, men velger oftest ikke, da jeg ikke ønsker å være sengeliggende tre dager i etterkant av overbelastning, det går mer på mental kapasitet enn ønske.

    Et sted bør det settes en mer rettferdig grense slik at jeg og andre og mine barn med asperger syndrom slipper å føle oss som så dårlig fungerende, når vi slett ikke er det, men bare at “for mange” får diagnosen i dag.

    jeg ser frem til mer avklarte definisjoner, for vår del som har asperger syndrom, men også for alle dem som har trekk, men større forbedringspotensiale da de ikke har en medfødt utviklingsforstyrrelse.

    Takk

  2. Inger Helene Falch-Jacobsen on Facebook
    30/09/2011

    Flåsete og useriøst innspill. Jeg etterlyser et mer menneskelig menneskesyn. Alle aspergere er ikke like “avvikende” ved første øyekast. En grundig utredning trengs for å avdekke problemer et menneske kan ha brukt hele livet for å skjule, pga skamfølelsen over å være annerledes og å ikke strekke til på de mest elementære områder. Skjerp deg, Holden.

  3. Geir Ednar Dahl on Facebook
    30/09/2011

    Hvis du og andre “stønner” når du hører ordet Asperger så må vel det skyldes at samfunnet generelt har det inntrykket at diagnosen ikke er reell. Da blir utfordringen for oss alle å kunne skille mellom “ekte” diagnoser og de som får den ubegrunnet. Selv sliter vi med at vårt barn med diagnose ikke blir tatt alvorlig. Så denne diskusjon tror jeg mange kan vinne på, på begge sider av bordet.

  4. Trude Hoksrød on Facebook
    01/10/2011

    Til Geir: Jeg er sikker på at Holden bruker begrepet “stønne” smått ironisk. Jeg opplever Holden som en svært seriøs fagperson som brenner for at folk skal ha korrekte diagnoser.Som han skriver vurderes det å ikke lengre skille mellom de ulike autismespekterdiagnosene fra 2013. Børge setter her fokus på det som ofte kalles “diagnosebølger”- (som blant annet Geirmund Skeie var svært skeptisk til) – av og til kan det synes som at noen diagnoser får et motepreg, og fører til at mange flere diagnostiseres med disse. Mulig noe kan skyldes økt kunnskap og bedre diagnoseverktøy. Min erfaring er at noen av disse diagnosene gis på et for tynt grunnlag, det vil si at utredningene ikke er fullstendige. For meg virker det som om noen av disse diagnosene anses som “bedre” eller “enklere å leve med” enn for eksempel lett psykisk utviklingshemming.

    Diagnostisering er for mange helt avgjørende for å få tilstrekkelig og korrekt hjelp, men i praksis vil jeg si at funksjonelle analyser og individuelle vurderinger av den enkeltes ferdigheter og behov bør tillegges langt større vekt.

    Men kom gjerne med innspill, dette er en svært spennende og aktuell debatt!!

  5. Inger Helene Falch-Jacobsen on Facebook
    02/10/2011

    Jeg mener at den diagnosen som er enklest å leve med, er den korrekte. Det hjelper ikke en psykisk utviklingshemmet å få diagnose AS, like lite som det hjelper en med AS å få diagnose personlighetsforstyrrelse.

  6. Geir Ednar Dahl on Facebook
    02/10/2011

    Trude: Jepp, forstod uttrykket smått ironisk, ønsket ikke å fremstå som negativ :-). Og jeg ønsker all forskning og arbeid blant barn og unge som sliter velkommen. Jeg har personlig erfart at barn har feilaktig fått diagnosen Asperger fordi systemet egentlig har gitt opp vedkommende (putt ham i en skuff og ferdig arbeid!). Men jeg har også sett (litt eldre) barn hvor diagnosen og hjelpen kom for sent. Atferspsykologi mener jeg imidlertid er kun en liten del av dette fagfeltet, og etter det lille jeg har lest om det, forklarer det ikke Asperger syndrom i det hele tatt.

  7. Trude Hoksrød on Facebook
    02/10/2011

    Jeg er enig med deg at den korrekte diagnosen nok ville vært den enkleste å leve med. Men, erfaringen min er at noen diagnoser får hjelpeapparatet og nærpersoner til å se annerledes på personen. Men mennesket er jo den ha*n er, uavhengig av hvilken diagnostisk merkelapp man setter. Det aller, aller viktigste for meg er at folk får den hjelpa de trenger.

  8. Terje Fredheim on Facebook
    02/10/2011

    Smått utrolig hvordan denne diagnosediskusjonen utvikler seg. Det kan i grunn bare bety at disse diagnosene er av en helt spesiell karakter, nemlig at “fasit” er svært vanskelig, ja kanskje den faktisk ikke finnes… De aller fleste diagnoser i ICD-10 og DSM-IV beskriver atferd. Dessverre mer eller mindre presise atferdsbeskrivelser. Det medfører at det blir brukt en del skjønn ved diagnoser. Og da spiller kompetanse, erfaring og kunnskap en stor rolle i diagnosearbeidet. Og den største feilen begås ofte når man ser atferd som fyller diagnosekriterier, gir personen en diagnose, og deretter bruker diagnosenavnet som forklaring på atferden…

    Å sette en diagnose fordi den er enkel å leve med, mener jeg er total miss! Og vil som sådan bare være med på forsterke en allerede tvilsom praksis. At en diagnose gjør det enklere å leve, er ingen som helst fasit på at diagnosen er korrekt. Tenk omdet hadde blitt gjort påmer somatiske områder. Man har blitt testet,og svaret viser en dødelig sykdom, men legen velger å si det er “fotsopp” for det er enklere å leve med… Jeg setter sikkert ting på spissen, men det er tross alt forskjell på diverse tradisjoner som mener de bedriver vitenskap.

  9. Trude Hoksrød on Facebook
    02/10/2011

    Kjære Terje; du kan virkelig å sette ting på spissen, du!! :-)

    Med enkel å leve med mener jeg ikke at diagnosen i seg selv gjør det enklere å “være som man er”, men av og til er en diagnose nødvendig for å få hjelp – at jeg mener hjelpebehovet bør være tilstrekkelig grunnlag, er desverre ikke det samme som at dette er gjeldende praksis- og da er det jo en fordel at vedkommende har fått en grundig utredning basert på kartlegging og analyse av atferd, ispedd faglig skjønn og klinisk vurderinger. Og dersom dette oppfyller kriteriene for en bestemt diagnose, så bør man få den diagnosen, og ikke noen annen. Slik vi av og til ser at barn får Asperger, ADHD eller Tourette-diagnoser, eller ulike omskrivninger/beskrivelser av lærevansker – når de viser seg å ha en utviklingshemming…

  10. Terje Fredheim on Facebook
    03/10/2011

    Å få “hjelp” gjør ikke alltid diagnosen lettere å leve med… Ja man bør få den diagnosen man skal ha i henhold til diagnosekriteriene, og differensialdiagnostiske vurderinger. Så vidt jeg vet står det ingenting i diagnosekriteriene om konsekvensen av å sette diagnosene, eller av å ikke sette den…

Back to top
mobile desktop