Pupper og sex!

Pupper

Billig og effektivt triks for å få folk til å klikke og kikke, såkalt stimuluskontroll! Dette er noe mediene våre så til de grader har registrert og evaluert, noe som medfører at særlig våre tabloidaviser på nett er fulle av bilder og tekster som er seksualorienterte. Det de i grunn driver med er ikke nødvendigvis atferdsanalytisk fundamentert, men teoretisk så kan det enkelt beskrives atferdsanalytisk:

SD – Bilde eller tekst som er seksualorientert (dårlig operasjonalisert, men dere skjønner hva jeg mener)

R – føre musepekeren over tekst eller bilde og venstreklikke

SR – tilgang på mer tekst eller bilder

Det som gjør det så enkelt for tabloidfolkene å forstå denne sammenhengen her, er det faktum at vår atferd registreres så nøye og enkelt når vi bruker internett. Et venstreklikk på en nyhetssak registreres digitalt. Med andre ord så kan man si at målpersonen registrerer sin egen atferd. Og det blir også registrert når saken deles videre på twitter, Google +, via mail eller den snart prehistoriske Facebook. Vi slipper å sitte og følge med på personene som klikker, de klikker selv, for å si det med litt snert av humor. Og jeg kan jo etter hvert spørre vårt tekniske orakel i eMAA, Ole Petter Østerbø, om dette innlegget blir klikket mer på.

Mitt håp er at mediene kan rette et kompetent fokus mot det som virkelig er viktig, nemlig forskning. Jeg er jo selv forsker for tiden, og lærer da å bli kritisk til egen og andres forskning. Og det er da det slår meg at en del journalister har svært liten greie på forskning. De gjengir utsagn i hytt og pine, uten å sjekke om fakta faktisk er korrekt lagt frem, eller om det er dekning for de påstandene de selv eller forskeren kommer med. Når utsagn som «hver fjerde nordmann…» blir brukt, så kan man jo forledes til å tro at dette gjelder 25 % av nordmenn. Helt til man studerer forskningen, og kanskje finner at en snever, ikke-representativ del av befolkningen er undersøkt. All forskning lider av svakheter, men noen lider mer enn andre. Og det mener jeg er journalistenes ansvar å sjekke. Det ville vært utenkelig at en som ikke hadde greie på offside skulle kommentere fotball på TV… Men igjen så er det vel kanskje så banalt som at oppsiktsvekkende utsagn får folk til å lese saken. Igjen så blir det litt «pupper og sex» (og der fikk dere som leser dette for overskriftens skyld, i alle fall ordene i retur for at dere klikket dere inn og leste). Jeg vil sterkt anbefale alle å legge www.forskning.no som en av startsidene sine. Der deles all slags forskning, samt at man også får en referanse på hvor dette er hentet. Da kan dere selv sjekke. Og dere kan også risikere å bli litt opplyst på andre forskningsområder enn atferdsanalyse. Det har ingen vondt av.

Jeg er tilknyttet det medisinske fakultet, og tar mine kurs der. Da blir det ettertrykkelig klart at atferdsanalyse ikke er barnelærdom. Ta en så enkel ting som spørreundersøkelser der folk skal svare på hva de gjør, har gjort eller kommer til å gjøre. Vi atferdsanalytikere er jo fullstendig klar over at folk sier en ting, og kan gjøre noe annet. Og at vi kan glemme og lyve. Dette er ikke like tydelig for alle. Hva sies om realismen i at foreldre skal huske eller vite følgende om sin 14-år gamle sønn eller datter: «Fikk barnet ditt ku-melk før fylte 6 måneder?» Sannsynligheten for om man husker eller kan vite dette er liten. I tillegg vil det jo være slik at de som faktisk vet dette sikkert, er noe mer opptatt av kosthold enn folk flest. Det vil i så fall være en stor feilkilde.

Som Stein Modig Andersen skrev for et par uker siden, så er det i redaksjonen en del aktivitet knyttet til diverse seminarer. Så også for meg. Jeg kommer til å levere et forslag på å følge opp årets symposium på NAFO-seminaret om begreper. Så håper jeg at det blir antatt. Ett av innleggene vil i så fall handle om validitet (gyldighet) og reliabilitet (pålitelighet). Dette er helt sentrale begreper i forskning, men også i en anvendt sammenheng vil dette være viktig å kunne noe om. Jeg fikk et klart inntrykk av at vi atferdsanalytikere kan en del om reliabilitet, da jeg på et doktorgradskurs i epidemiologi måtte hjelpe foreleseren å komme på eksempler på reliabilitet. Det kan være en indikasjon på at medisinere er aller mest opptatt av validitet, mens vi atferdsanalytikere kanskje er aller mest opptatt av reliabilitet. God forskning tar selvsagt høyde for begge deler. Og jeg må da passe på å gi honnør til mastergradsstudiet i læring i komplekse systemer, der validitet og reliabilitet blir gitt en god og sentral plass i undervisningen. Avslutningsvis vil jeg stille våre lesere følgende spørsmål: «Har atferdsanalytisk kompetanse hos tjenesteytere noen innvirkning på livskvaliteten til tjenestemottakere?»

Terje Fredheim

Share
Stop SOPA!

SOPA breaks our internet freedom!
Any site can be shut down whether or not we've done anything wrong.

Stop SOPA!