Noen tanker om den trolig forestående reformasjonen av HVPU-reformen

Reform

Det går mot en evaluering av HVPU-reformen, etter at en samlet Helse- og sosialkomité på Stortinget har bedt regjeringen om å nedsette et offentlig utvalg for å vurdere resultatene av reformen fra 1991. De som er 25 år i dag, var fem år da den trådte i kraft, og tåler en repetisjon av hva den har gått ut på. Ikke for dét, også folk som har vært i «gamet» siden den gang, kan trenge litt info. Den dag i dag kan det nemlig være fastleger og andre som finner på å kalle en person med utviklingshemning for «HVPU-pasient» og lignende, selv om det heldigvis tynnes i rekkene av folk som er uopplyste på dette området.

Hovedpoenget i HVPU-reformen var kort og godt at kommunen skulle overta det ansvaret som fylkeskommunene hadde hatt. Folk skulle som en hovedregel bo i sine hjemkommuner. Ofte innebar dette å flytte tilbake. Det kunne også bety å bli boende i kommunen der institusjonen lå, hvis personen hadde fått en tilknytning til stedet. Personen, eller dens representanter, skulle velge selv. Bolig på institusjoner skulle erstattes med en mer normalisert boform, og en leilighet i et bofelleskap med fire til seks beboere, gjerne i et eget hus, ble vanlig. Øvrige tjenester, ikke minst relatert til helse, skulle mottas på linje med andre innbyggere.

Motivasjonen for HVPU-reformen var også overdrevne forhåpninger til hva normalisering skulle føre til. Utfordrende atferd skulle forsvinne, og alt skulle i det hele tatt bli mye bedre. Men det meste av motivasjonen var nok helt rimelige krav om en normalisering av generelle levekår: Å bo på sitt hjemsted, og stort sett som andre som befinner seg i en lignende sosial situasjon. Når det gjelder det siste, så er det jo få med utviklingshemning som får tjenester som er gift eller lignende, så en leilighet på drøyt 40 m² holder jo til de fleste formål.

Noen var skeptiske. Innvendingene gikk særlig på at personer med utviklingshemning kunne bli overlatt til seg selv, og at ekspertisen som var utviklet innenfor HVPU ville gå tapt.

Min egen vurdering er at reformen alt i alt har vært en stor suksess, særlig når jeg ser den med hedmarksøyne. De dystre spådommene har slått svært lite til. Selv kjenner jeg knapt noen som fikk det dårligere enn de hadde hatt det, eller som har gått glipp av noe ved aldri å ha fått oppleve livet på en institusjon. Til og med tilgangen på spesialisttjenester har trolig vært minst like god som den var under HVPU, slik at det er vanskelig å se at noe overhodet har gått tapt. Det betyr ikke at det ikke er mye å forbedre på det siste punktet.

På ett punkt er det imidlertid ingen tvil om at reformen har «utartet» litt. I tråd med at kommunene har fått stadig flere klienter som skal ha boliger og tjenester, har stadig flere kommuner latt seg friste til å bygge store boligkomplekser. Disse bryter klart med reformens intensjoner. Noen kommuner synder med viten og vilje, og bør knapt tilgis, andre vet faktisk ikke bedre. Kanskje noen ledere bare var fem år da reformen trådte i kraft? Kanskje den nye trenden bør bli at personer med utviklingshemning eier sin egen bolig, gjerne i sameier? Når det gjelder det siste, har jeg forståelse for at det kan være krevende å gi tjenester til personer med store tjenestebehov som bor helt for seg selv. En annen og litt uheldig tendens er at dagtilbudene blir i skrinneste laget noen steder. Jeg er ikke tilhenger av at alle på død og liv skal være på et dagsenter 8.00–15.30 hver dag, men det er heller ikke bra å være hjemme hver dag eller de fleste dagene. Etter min mening er det på disse grunnleggende områdene reformen bør friskes opp.

Noen begrunner en gjennomgang av reformen med at personer overmedisineres og på andre måter lider under mangel på ekspertise som fantes under HVPU. Dette mener jeg er vrøvl. Slik feilbehandling var nok vanligere før i tiden, og jeg advarer mot at til dels misforståtte sensasjonsoppslag skal påvirke arbeidet med å reformere reformen. I den forbindelse skal vi huske at mange var sterkt imot reformen, og ville beholde institusjonene. Ikke la dem få vann på mølla! Men ingenting er selvfølgelig bedre enn at en gjennomgang av reformen også ender med tiltak som kan forbedre spesialisthelsetjenester. Blant annet er det noen som faktisk trenger «piller for dårlige nerver», og det kan være et svare strev å få vurdert dette skikkelig.

Men ikke svartmal, og ikke kast ut barnet med badevannet.

Børge Holden

Share
  1. uThauguThaug11-26-2011

    Jeg synes det er bra hvis vi kan klare å skape en prosess som ikke er styrt av media og pårørende som er svært missfornøyde med det tjenestetilbudet de mottar.(slik det har utartet seg den siste tiden). Det skal sies disse pårørende som har vært fremme i media med sine saker er vel berettiget. Det er viktig at vi er med å “evaluerer” gjennom sosiale medier, deltar i de mer formelle prosessene og er aktive på egen arbeidsplass for å sette fokus på hva som har blitt bedre, og hva vi kan bli enda bedre på.

    Det jeg personlig mener bør fokuseres på er dagtilbudet til disse personene, hvor det er opp til hver enkelt kommune hva de definerer som dagtilbud. Erfaringene er da er det er opp til den enkelte bolig å være bestiller, gjennomfører og den som evaluerer. Slik jeg har fortstått det var det flere personer i sentralinstitusjonene som hadde spisskompetanse på aktiviteter/arbeid osv enn hva man kan finne i den gjennomsnittlige boligen for personer med utviklingshemning.

    Det bør gjennom evalueringen av HVPU reformen settes større krav til innholdet i dagtilbudet til den enkelte tjenestemottakeren.

    Ellers så er jeg enig med Børge, kommunene bygger større og større boliger som klart går imot intensjonen med HVPU-reformen. For ca 2 år siden var jeg igjen i min oppvekst kommune, her “reklamerte” kommunen min med:
    Her bygger Strand Kommune PU bolig.
    Her velger jeg å tro det er ansatte uten noen som helst innsikt i hverken det ene eller det andre som har satt opp dette skiltet, for makan til segregering skal man lete lenge etter….

Stop SOPA!

SOPA breaks our internet freedom!
Any site can be shut down whether or not we've done anything wrong.

Stop SOPA!