Objektivitet og etiske prinsipper i utforming av tiltak og tjenestetilbud

Ethics

For de av oss som jobber med mennesker som har vansker med å utrykke seg rent språklig er det utfordrende å vite hva de mener om tiltak og tjenestetilbud. Ofte blir evalueringer gjort på bakgrunn av tolkninger den enkelte miljøarbeider gjør. Noen synes kanskje den siste tiden har vært bra, enkelte synes det ikke er noen endring, mens andre igjen synes det virker som klienten har hatt det vanskelig. Men hvordan skal vi evaluere effekten av tiltak, kvaliteten på tjenestetilbud, og stake ut «kursen videre», kun ut i fra hvordan nærpersoner synser om hvordan klienten har det?

En mulighet er å inngå et «kompromiss» hvor alle blir enige om kursen videre, hvis det er mulig. Men hva så med sannsynligheten for at det er like mange oppfatninger om hvordan tilbudet er ved neste evaluering? Omtrent den samme?.. Og så er det nye runder med evalueringer uten at man har noen mer konkrete holdepunkter for at det har blitt bedre, eller er bra nok. En annen mulighet er å evaluere effekten av tiltak på bakgrunn av mer objektive kriterier. Dette igjen avhenger av at vi har laget målbare mål. For eksempel skal Per møte tidsnok på jobb hver dag, eller at Kari leser 100 ord pr. minutt. Enten har Per møtt opp tidsnok eller ikke, og Kari leser faktisk 100 ord pr. minutt. Dette er konkrete mål som er enkle å evaluere. I tillegg trenger vi også lovverk og etiske retningslinjer for å utforme og evaluere tiltak og tjenestetilbud.

01.01.2012 fikk vi ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Denne erstatter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. I sosialtjenesteloven omhandlet kapittel 4A: «Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt ovenfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning». I den nye loven er kapittel 4A videreført, nå som kapittel 9. I rundskrivet til kapittel 4A, som inntil videre også må gjelde for kapittel 9, side 22-23, er det listet opp åtte etiske prinsipper som i stor grad er sammenfallende med artiklene i den europeiske menneskerettskonvensjonen. Disse er for ordens skyld like allmenngyldig uavhengig av bruk av tvang og makt, eller diagnose:

1. Rett til selvbestemmelse. 2. Rett til å treffe egne valg. 3. Rett til å være seg selv. 4. Rett til ikke å bli utnyttet. 5. Rett til privatliv. 6. Rett til forsvarlig levestandard, forsvarlig tjenestetilbud, opplæring og utdanning eller meningsfullt arbeid og aktivitetstilbud. 7. Rett til fravær av tvang. 8. Rett til å benytte rettigheter.

Bruk av disse prinsippene kan være med på å gi et mer konkret innhold i diskusjoner om hvordan tiltak og tilbud utformes. Det er ikke mulig å beskrive èn måte å jobbe på for at noen skal få benytte retten til å ha et privatliv, men det er et godt utgangspunkt. Det går for eksempel an å stille spørsmål som: «Hvordan jobber vi i personalgruppa for å fremme klientenes rett til å bestemme selv»? Den enkelte miljøarbeider kan også utfordres med for eksempel: «På hvilken måte jobber jeg / du for at klienten skal få et meningsfullt aktivitetstilbud»?  I tillegg vil registreringer være med på å gjøre objektive evalueringer av tilbudet til den enkelte. I atferdsanalysen betyr dette at tiltak er sosialt valide. Det vil si at de er effektive, de skal være meningsfulle å utføre og omgivelsene skal også se nytten av dem.

Jeg mener at vi i mange tilfeller kan bli bedre på å gjøre objektive vurderinger i utforming og evaluering av tilbudet til klientene. Mange er kjent med dette, men det går fort i glemmeboken hvis vi ikke har fokus på det jevnlig. Til slutt: Vær klar over at hverdagen til den vi jobber for i mange tilfeller er summen av den jobbing vi gjør!

Stein Modig Andersen

Share
Stop SOPA!

SOPA breaks our internet freedom!
Any site can be shut down whether or not we've done anything wrong.

Stop SOPA!