«Hab’en» fra et studentperspektiv

Internship

Etter åtte uker i praksis hos Habiliteringstjenesten i Hedmark ble vi på oppfordring gitt muligheten til å skrive et sammendrag om våre opplevelser fra praksisperioden. Det har seg nemlig sånn at våre veiledere, henholdsvis Kai-Ove Ottersen, Henning Bech og Jan-Ivar Sållman, også har et brennende engasjement i bigesjeften eMAA og de ville ha noen skrevne ord om studentrollen fra en students perspektiv. Når sant skal sies kan vel oppfordringen kategoriseres som frivillig tvang, men som snart ferdig utdannede vernepleiere er vi opplært til å være løsningsorienterte og ta en utfordring på strak arm. Så her kjæm’n!

Vi er tre vernepleiestudenter fra Høgskolen i Oslo og Akershus som går siste året og har i forbindelse med Bachelor-oppgaven valgt Habiliteringstjenesten i Hedmark som siste praksisplass. Det bør nevnes at vi alle er bosatt i Hamarområdet og har grunnet «fjernpraksis-ordningen» til HiOA fått velge praksissted selv, og det har ingen av oss angret på.

Første dagen ble vi møtt med et høyst frivillig tilbud om en kopp kaffe og et ikke fullt så frivillig tilbud om å ta en faglig flervalgstest. «Vi må kartlegge deres faglige kapasitet» – ble vi forklart, og når resultatet til slutt ikke ble så «halv-gæli» så er det da også helt kurant å bli testet.

For det er litt sånn hos Habiliteringstjenesten i Hedmark at man blir kasta ut i vannet før man kan svømme skikkelig. Man kan fort befinne seg i situasjoner der man ikke føler seg så høy i hatten. Sånn sett er det jo greit at en får kartlagt nivået i forkant, slik at man ikke blir stående med skjegget godt stappa nedi postkassa. Det var som Børge Holden sa: «Man kan gjerne spille dum, men lur klarer man neimen ikke å spille».

Hvis man ikke har så peiling på atferdsanalytisk fagterminologi og kanskje ikke har all verden med erfaring fra «felten» så fortvil ikke, et praksisopphold hos Habiliteringstjenesten i Hedmark vil garantert få deg på rett kjøl. De har en personalstab som har en utrolig evne til å motivere, veilede og ikke minst være inkluderende ovenfor studenter. Du gis anledning til å overvære utredninger, veiledninger av personalgrupper, tiltak rundt klienter, interne møter, kurs rundt aktuelle tema som konflikthåndtering og lovverk, samtidig som man får møte klienter med et bredt spekter av ulike diagnoser.

Vår fordypningsoppgave skal omhandle et selvvalgt tema der praksistiden i all hovedsak skal dreie seg om å innhente data til oppgaven. Habiliteringstjenesten i Hedmark er også her et rimelig godt valg som praksisplass da de kan tilby mange ulike tema å fordype seg i. Vi har henholdsvis valgt oss PO (presisjonsopplæring), skolenekting og verbal imitasjon.

Hedmark er et relativt stort fylke og man kan trygt si at det går med en del timer i bil når Habiliteringstjenesten i Hedmark har klienter fra Eidskog i sør til Tynset i nord. Med mindre du hører med av de som stemmer på Miljøpartiet De Grønne, er disse lange bilturene på langt nær en ulempe. Det er på disse bilturene du blir eksponert for faglige diskusjoner, samtidig som du har muligheten for å få en meget god veiledning på oppgaven eller på andre fagrelaterte tema.

Fredag 2. mars var det som kjent feiring av 1-års dagen til eMAA på Høgskolen i Lillehammer og vi studenter ble invitert med som den største selvfølgelighet. Feiringen gikk av stabelen med et heldagsseminar der eMAA redaksjonen, sammen Johnny Finstad, Kjetil Viken og et par lokale atferdsanalyse- forkjempere, spredte det glade budskap om anvendt atferdsanalyse med konkrete eksempler fra en hverdag folk flest fra yrkesgruppen kunne gjenkjenne seg i.

Kjetil Viken skrøt uhemmet av engasjementet til eMAA -gjengen og anbefalte sine egne studenter fra HiL på det varmeste å søke praksisplass hos Habiliteringstjenesten i Hedmark, spesielt hvis man ville lære mer om atferdsanalyse. «We second that» – som de så flott sier det «over dammen», og vi har ingen problemer med å gå god for Vikens utsagn.

Seminaret var etter alt å dømme en braksuksess og det ville ikke forundret oss om dette ble en årlig begivenhet.

Etter seminaret fortsatte feiringen og champagnekorken spratt kontinget på siste tilhørers utgang av salen. Forventningene til kveldens feiring på Brenneriet var nok store for både redaksjonsmedlemmer og studenter. En av redaksjonen ble faktisk observert mens han ivrig nynnet og sang på Lionel Richie’s «All night long», og om det var forventninger til kveldens fest eller ren skjær tilfeldighet vites ikke. Ironien ville i hvert fall ha det til at han var den første som kasta inn håndkle og klokka hadde vel bare så vidt bikket 21. «All night long….All night».

Redaktør Kai-Ove Ottersen hadde i forkant av eMAA – seminaret skrevet en ukepost på eMAAs hjemmesider der han oppfordret ukjente deltagere til å bli med på middagen, slik at redaksjonen fikk ytterligere sosial trening og hvorpå han videre lovet «mangel på impulskontroll og redusert hyperaktivitet utpå natta en gang». Klokken 22 hadde vel brorparten av redaksjonen reist hjem. Det skal sies at redaktøren, to redaksjonsmedlemmer samt oss holdt stand til siste slutt. Da var klokken 23. «All night long…all night».

Misforstå oss rett, det var en veldig trivelig kveld og vi satt stor pris på å bli invitert og vi håper å få blitt med på neste års eventuelle seminar og fest.

Alt i alt har disse 8 ukene gitt oss mange nye erfaringer som vi kan ta med ut i arbeidslivet når vi er ferdig uteksaminert. Vi har fått tid til å reflektere over egen yrkesrolle samtidig som vi har fått et bredere faglig nettverk som garantert kommer godt med i fremtiden.

Vi vil derfor anbefale andre studenter med interesse for atferdsanalyse og faget for øvrig å søke praksisplass hos Habiliteringstjenesten i Hedmark, for atferdsanalyse vil man uansett få brukt for- uansett arbeidsplass.

Takk for oss og takk for en lærerik og interessant praksisperiode.

Marius Bakken, Bjørn Andre Torve og Kristin-Elisabeth Kristoffersen.

Share
Stop SOPA!

SOPA breaks our internet freedom!
Any site can be shut down whether or not we've done anything wrong.

Stop SOPA!