Atferdsanalytiske tiltak for personer med demens

Dementia

Reportasje fra temakveld 15. februar 2012

Av Irene Røen, geriatrisk sykepleier, MSc.

Forskningskoordinator ved Alderspsykiatrisk forskningssenter, Sykehuset Innlandet. Praksiserfaring i demensomsorg fra sykehjem, hjemmesykepleie og demensutredning i spesialisthelsetjenesten.

Lokallaget i NAFO, avdeling Glåmdal og Nes, inviterte til temakveld på Stange onsdag 15.februar. Med skeptisk forventning og et åpent sinn dro jeg til Stange ungdomsskole for å høre hvilken tilnærming atferdsanalytikerne har til personer med demens.

Omtrent 60 personer deltok på temakvelden. Jeg antar de fleste tilhørte foreningen og i tillegg var vi noen sykepleiere fra spesialisthelsetjenesten, kommunal omsorg og høgskolen i Hedmark.

Representanter fra lokallaget presenterte foredragsholderne; Jon Løkke, dosent ved høgskolen i Østfold og Jørn Vold, fagleder ved Råde sykehjem i Råde kommune. Begge er utdannet vernepleiere med diverse videreutdanninger.

Utgangspunkt for presentasjonen deres var et prosjektsamarbeid mellom Råde kommmune og høgskolen i Østfold. Høgskolen og praksisfeltet samarbeider tett med en praksisnær utdanningsmodell. Åtte vernepleiestudenter har sine praksisperioder i Råde sykehjem, hvor de gjennomfører systematiske undersøkelser under veiledning. Prosjektet startet for fire år siden, og har i tillegg to mastergradsstudenter og to PhD studenter tilknyttet prosjektet.

Overordnet tema for prosjektet er praktisk miljøarbeid. Eksempel på et studentforskningsprosjekt som pågår er en studie av hukommelsen hos personer med demens, hvor man forsøkte å lære en person til å huske navn og nærpersoner gjennom stadig repetisjon ved å vise bilde av nærpersonen og gjenta navn. «Happiness» er et annet område det er satt fokus på, hvor pasientenes preferanser kartlegges. På grunnlag av kartleggingen er det utarbeidet en oversikt som inneholder omtrent 80 forskjellige ting som kan gi glede i tilværelsen for den enkelte pasient. Oversikten ble brukt til å spørre nye pasienter om hva de likte og ikke likte, for å legge forholdene best mulig til rette for trivsel i sykehjemsmiljøet.

Områdene som det fokuseres på i prosjektet er, etter min erfaring, både viktige og nødvendige. De er eksempler på områder det er behov for å videreutvikle og systematisere i sykehjem, og de vitner om at pasienten settes i sentrum. Den systematiske fremgangsmåten som ble presentert fra prosjektene er også interessant. Her har nok andre faggrupper som arbeider med miljøbehandling overfor personer med demens noe å hente.

Atferdsanalyse som fagfelt har fire nivå; teoretisk atferd forklares ut i fra det miljøet individet er i. Begrepet miljø inkluderer også kroppen. Eksperimentell: innebærer lovmessigheter ved atferd, hva som opprettholder atferd. Anvendt er atferdsanalyse i praksis, og er delt opp i mange underpunkter; anvendt, atferdsorientert, analytisk, teknologisk, effektivt, begrepsmessig sammenhengende og generaliserbart. Disse underpunktene munner ut i konkrete tiltak – det som kalles tjenesteyting og utgjør tiltakene som iverksettes i praksis.

Som eksempel på fremgangsmåten ved atferdsanalytiske tiltak ble vandring brukt: Vandring er en atferd hos personer med demens som er ganske vanlig, og som ofte ses på som problematisk eller utfordrende, enten for pasienten eller for omgivelsene. Atferdsanalytisk tilnærming til en slik atferd er da først å stille spørsmålet «hva opprettholder vandringen?» Etter systematisk kartlegging og funksjonsanalyse kommer man for eksempel frem til at det er oppmerksomhet som vandringen alltid ender opp med, og som bryter atferden. Tiltak som da kan iverksettes er at det gis hyppig oppmerksomhet, for eksempel at man snakker til pasienten, tilbyr kaffe og så videre, i et fast intervall. For eksempel kan pasienten gis oppmerksomhet hvert kvarter. Dette har i følge Jon Løkke god effekt, også overfor personer med demens, og han viste til publikasjoner som dokumenterte det.

Jeg fikk inntrykk av at foredragsholderne ikke hadde god oversikt over forskning og fagutvikling som er gjennomført i demensomsorgen utenfor sitt fagområde. Det er gjennomført både kartleggingsstudier og intervensjonsstudier i norske sykehjem som jeg anser som viktig bakgrunnsmateriale for prosjektet det ble fortalt om, og som jeg fikk inntrykk av at foredragsholderne ikke kjente til.

Det viste seg å bli en interessant temakveld, og hovedinntrykket jeg sitter igjen med er at «vi»(de ulike faggruppene som arbeider i fagområdet miljøbehandling overfor personer med demens), vil ha utbytte av å samarbeide om å utvikle metoder for utredning og behandling.

Fagområdet trenger et tverrfaglig fokus, hvor det bør dras veksel på hverandres kompetanse. De ulike faggruppene kan ha nytte av å sette seg inn i hverandres tilnærming og arbeidsmetoder, hvor man kan utvikle noe sammen.

 

Share
Stop SOPA!

SOPA breaks our internet freedom!
Any site can be shut down whether or not we've done anything wrong.

Stop SOPA!