Vernepleier, vær faget bevisst!

Spring

Det er onsdag morgen, og jeg sitter klar for å ta fatt på en ganske så vanlig dag som habilitør. Dagens plan er å observere ei dame med alvorlig utviklingshemning, for så å veilede personalet i å trene på etablering av meget enkle selvhjelpferdigheter og reduksjon av utfordrende atferd. Senere i dag skal jeg ut og jobbe med reduksjon av utfordrende atferd hos en gutt med Asperger syndrom, og med IQ godt over snittet. Hvordan kan jeg finne på å ta fatt på oppgaver med så forskjellige typer mennesker? Har jeg spesialkompetanse på diagnoser og snevre problemstillinger? Svaret på det siste er et klart nei – og svaret på det første er at jeg tilhører en fagtradisjon som er opptatt av å tilrettelegge forsterkningsbetingelser i forhold til atferd man vil etablere, samt forstå hvilke betingelser som gjør at atferd forekommer. Vi atferdsanalytikere tar på oss å jobbe med en mengde forskjellig atferd, med forskjellig funksjon, nesten uavhengig av diagnoser og utviklingsnivå hos den som fremviser atferden. Det betyr at man kan finne atferdsanalytikere over alt hvor man yter tjenester for mennesker med bistandsbehov og/eller spesielle opplæringsbehov – i alt fra omsorg for mennesker med utviklingshemning, til psykiatri og skole. Atferdsanalytiske prinsipper har sin forankring i den mest veldokumenterte vitenskap om atferd, og prinsippene anvendes i forskjellig type metodikk som i de aller fleste tilfeller løser problemer på enkle og estetisk gode måter. Allikevel oppfatter jeg det slik at det i Norge ikke legges nok føringer for å sikre tilstrekkelig utdanning i, og etablering av kunnskap om atferdsanalyse.

Landet vårt har flere utdanningsinstitusjoner som «skolerer» vernepleiere – antakelig den yrkesgruppen i Norge som har høyest representasjon av atferdsanalytikere (enn så lenge).  Hver og en av disse institusjonene har sin egen plan for hva studentene skal lære, og hvordan de skal lære det. Utover dette har studentene praksisperioder, der praksissted delvis er styrt fra skolens side – og delvis av studenten selv. Her spiller tilfeldighetene inn. Noen studenter kan atferdsanalyse før de begynte på skolen, fortsetter å interessere seg for det gjennom studietiden, og blir enda dyktigere atferdsanalytikere underveis. Noen studenter er heldige og får møte en «atferdsengasjert» lærer, ender opp på gode praksissteder og blir dyktige i faget. Noen lærer ikke atferdsanalyse fordi skolen ikke legger vekt på det i det hele tatt. Nå begynner det å høres ut som om jeg vil at vernepleierstudiene bare skal inneholde atferdsanalyse, men det stemmer nok bare nesten. Jeg er selvfølgelig opptatt av at vi skal ha ferdigheter i forhold til jus og lovverk, samfunnsvitenskap, brukermedvirkning og etikk, forvaltning, og for den saks skyld relasjonskompetanse. Men, vi må ha et fag! Vi må ha noe som skiller vernepleiere fra sykepleiere. Er det ikke rart at man ved de fleste vernepleierutdanninger, kanskje alle, underviser mer i medikament- og sykdomslære, enn i atferdsanalyse? Hva fører dette til? Jo, i mange tilfeller at vernepleiere blir sett på som nesten like gode som sykepleierne i sykepleierfaget, og i verste fall blir stående som en gruppe uten klar yrkesidentitet og «pondus».

Min påstand er at nesten alle tilfeller av konsultasjoner vernepleiere tradisjonelt er engasjert i, handler om å få til atferdsendring på en eller annen måte. Våre mål på om vi lykkes i det vi driver med, er om klienten har endret atferd. Enten det er å lære akademiske ferdigheter, selvhjelpsferdigheter, sosiale ferdigheter, eller redusere utfordrende adferd. Jeg har selv jobbet som miljøterapeut i skolen i ti år, og jeg kan ærlig talt ikke se hva jeg skulle tilført dette miljøet hvis jeg ikke hadde kunnet atferdsanalyse.

La meg til slutt komme med en oppfordring. Ta det inn over dere, vernepleiere og vernepleierstudenter; Dere må ta tak i faget selv! Oppsøk faget, bruk faget – og opplev at du er med på å gjøre en forskjell som betyr mye for menneskene du yter tjenester til.

Ulf Larsen

 

Share
Stop SOPA!

SOPA breaks our internet freedom!
Any site can be shut down whether or not we've done anything wrong.

Stop SOPA!