Ulike konsekvenser av atferd som øker og reduserer forekomst av atferd

Børge Holden

 

Innledning

De fleste er forhåpentligvis enige i at det vil være absurd å påstå at konsekvenser av våre handlinger ikke påvirker hvorvidt vi gjentar de samme handlingene. Selvfølgelig gjør de det, og det kan til og med skje på en rekke måter. Hvordan dette skjer, er viktig både for å (1) forstå hvorfor atferd finner sted, og (2) for å drive opplæring og behandling.

 Konsekvenser som øker sjansen for å gjenta handlinger: forsterkning

Noen ganger gjør vi noe som fører til noe som øker sjansen for at vi gjentar handlingen. Dette kan skje på to måter:

Vi gjentar handlinger som fører til at vi oppnår noe

Alle har opplevd at en god opplevelse øker lysten til å utføre handlinger som førte til opplevelsen. Vi har en hyggelig samtale med en person, og oppsøker personen mer i fortsettelsen. Vi ber om praktisk hjelp, og får det, og har i alle fall ikke en svakere tendens til å be om hjelp neste gang vi står fast. Vi kan si at vi lykkes, i alle fall hvis handlingen var et bevisst forsøk. Hvis handlingen ikke var bevisst, kan vi likevel si at det skjedde noe bra etterpå som ga oss lyst til å gjenta handlingen.

Uansett om handlingen var bevisst eller ikke, sier vi i slike tilfeller at handlingen ble forsterket. Den tekniske definisjonen av dette er at konsekvensen øker den framtidige sannsynligheten for handlingen som førte til den. Vi sier til og med positivt forsterket, der positiv bare betyr at handlingen førte til at noe som ikke var der fra før, ble tilført.

Å lykkes, eller at handlingen ble positivt forsterket, innebærer selvfølgelig også at konsekvensen, eller det som tilføres, er attraktivt på en eller annen måte. Dette attraktive, eller tiltrekkende, kalles forsterker, til og med positiv forsterker. (Som regel sier vi bare forsterker.)

Forsterkere kan være temmelig individuelle: Det er nokså vanlig at det som er en forsterker for noen, ikke er det for andre. Ufattelig mange ting og hendelser kan være (positive) forsterkere.

Vi gjentar handlinger som fører til at vi slipper unna noe

Alle har opplevd at det er godt å bli kvitt en ubehagelig opplevelse, og at vi senere kan gjenta handlinger som førte til at vi ble kvitt opplevelsen. Vi plages av en person, og slipper unna ved å si noe lurt. At vi slipper unna på denne måten, øker sjansen for å si det samme eller noe lignende i lignende situasjoner senere. Vi er utrygge, og slipper ut av en farlig situasjon ved å tilkalle noen, og får i alle fall ikke en svakere tendens til å gjøre noe lignende neste gang vi står fast. En annen måte å si det på er at vi lykkes, i alle fall når handlingen var et bevisst forsøk. Hvis handlingen ikke var bevisst, kan vi si at det skjedde noe bra etterpå som øker sjansen for å gjenta den. Å bli kvitt et ubehag føles for øvrig like godt som å oppnå en positiv forsterker.

Uansett om handlingen var bevisst eller ikke, sier vi også i slike tilfeller at handlingen ble forsterket. Også her er den tekniske definisjonen at konsekvensen øker den framtidige sannsynligheten for handlingen som førte til den. Vi sier imidlertid at handlingen ble negativt forsterket, der negativ betyr bare betyr at handlingen førte til at noe som var der, ble fjernet.

Å lykkes, eller at handlingen ble negativt forsterket, innebærer selvfølgelig også at konsekvensen, eller det vi unnslipper, er ubehagelig på en eller annen måte (noen sier «aversivt»). Vi kan rett og slett kalle det for et ubehag (selv om det ofte kalles «aversiv stimulus»).

Negativt forsterket atferd går ofte ut på unnslippelse. Det hender imidlertid at vi slipper å komme i kontakt med ubehaget overhodet. Da kalles det unngåelse, det vil si at handlinger som er «føre var» forsterkes. Unngåelse er ofte å foretrekke framfor unnslippelse – det kan være bedre og lettere å unngå kontakt med «fæle» personer, enn å bli kvitt dem når de først er der.

Også ubehag kan være temmelig individuelle. Det hender at det som er ubehag for noen, ikke er det for andre.

 Sosial og automatisk forsterkning

Mye atferd forsterkes sosialt, det vil si at andre personer forsterker atferden, slik det er tilfelle i alle eksemplene ovenfor. Da kalles det sosial forsterkning, eller sosialt formidlet forsterkning. Forsterkning kan også være rent sosial: Rett og slett tilførsel av oppmerksomhet kan forsterke handlinger. Hvem har ikke sett dette hos barn og unge som ikke oppfører seg som de skal? Et eksempel på «ren» sosial negativ forsterkning er rett og slett å få andre til å «fjerne seg»? Hvem prøver ikke å fred en gang i blant?

Her er det på sin plass å smette inn at sosial, positiv forsterkning er nokså likt belønning. Vi kan godt si at belønning er forsøk på å forsterke, mens forsterkning er belønning som faktisk virker! Forsterkning dreier seg altså ikke om hva som er tilsiktet.

Men langt fra all forsterkning er sosial. Når vi plukker et bær, og spiser det, eller tenker på noe hyggelig som skaper gode følelser, er det jo ingen andre inni bildet. Da sier vi at forsterkning er automatisk. (Et annet ord som ikke er så bra, er sensorisk, eller sansemessig.) Eksempler på automatisk, negativ forsterkning er å komme seg bort fra en farlig situasjon og å bli kvitt en smerte ved for eksempel å skifte sittestilling.

 Ulærte og lærte forsterkere og ubehag

Mange forsterkere, og ubehag, er nettopp dette allerede første gangen vi opplever dem. Da er det grunn til å tro at de er mer eller mindre «medfødte». På «atferdsanalytisk» sier vi at de er ubetingede, eller ulærte: Vi har ikke trengt å lære at de er forsterkere eller ubehag. Mat, drikke, sosial kontakt og mange typer berøring er typiske eksempler på slike forsterkere. Anstrengelser, sosial overstimulering og direkte farlige ting er eksempler på slike ubehag. Men mange forsterkere og ubehag er betingede, eller lærte. Vi har altså måttet lære at de er forsterkere eller ubehagelige. Vi hadde et nøytralt forhold til penger, poenger, kuponger og nøkler, før vi erfarte at de leder til ulærte forsterkere. (Vi kan også si at de er forbundet, eller assosiert, med ulærte forsterkere.) Det samme gjelder kanskje til en viss grad ros. Lærte forsterkere som penger og ros vil også være generaliserte, det vil si at de kan forsterke mange handlinger, eller handlinger generelt.

Vi hadde også et nøytralt forhold til synet av eller navnet på visse personer eller steder, før vi erfarte at de leder til ubehag. Hvem har ikke oppsøkt en situasjon med åpent sinn, for så å gremme seg over tanken på det, og begynne å unngå det? Bare navnet til en ekkel person kan være ubehaglig å tenke på.

 Konsekvenser som svekker sjansen for å gjenta handlinger: straff

Noen ganger gjør vi noe som har konsekvenser som reduserer lysten til å gjenta handlingen. Også dette kan skje på to måter:

Straff kan skje ved at et ubehag tilføres: Positiv straff

Alle har opplevd at en handling har hatt direkte ubehagelige konsekvenser som har ført til at vi har tenkt at «Dette var jammen ikke lurt». Vi sier noe, og møter hånlatter eller fordømmelse. Vi er uforsiktige, og slår oss.

Positiv straff er et rart navn, men straff betyr at det skjer noe etter en handling som svekker tendensen til å utføre den. Positiv betyr også her at dette skjer ved at noe tilføres. Ubehagene er for øvrig de samme som vi vil unnslippe eller unngå ved negativ forsterkning. Forskjellen er at ved negativ forsterkning står vi midt oppi det, eller det nærmer seg, mens positiv straff går ut på at vi selv gjør noe som fører til at vi møter det.

Alt fra å havne i livsfare til små bagateller som et lite «hysj» kan fungere positivt straffende. Det siste er viktig å presisere når vi snakker om noe så omstridt som straff!

 Selv ikke positiv straff trenger altså å være så dramatisk – et «hysj» kan være nok.
 

Straff kan skje ved at vi fratas eller mister noe: Negativ straff

Ingen er vel heller ukjent med at vi gjør noe som fører til at vi taper eller mister noe, og at vi blir mer forsiktige med handlinger som får slike konsekvenser. Vi er egoistiske, og folk som vi liker, vender oss ryggen. Vi gjør noe dumt, og får bot, mister rettigheter eller det som verre er.

Også her betyr straff at konsekvensen reduserer tendensen til å utføre handlingen – det er jo det straff går ut på. Negativ vil si at straffen går ut på at vi mister noe, eller at noe fjernes.

Det som det er straffende å miste, er for øvrig det som det som er effektive forsterkere. Forskjellen er at forsterkning går ut på å oppnå dem, mens straff er å miste dem!

 Også straff kan være både ulært og lært

Også det som fungerer positivt straffende, kan være ulært, eller ubetinget, og lært, eller betinget. Forskjellen er den samme som ved ulært og lært negativ forsterkning: Noe er ubehagelig «helt fra fødselen», uten at vi har hatt noen erfaring med det, mens nøytrale hendelser kan bli straffende ved å ha vært forbundet med ulærte ubehag. Å få en beskjed om noe ubehagelig som kan skje kan oppleves som like ubehagelig som det som kan skje.

Ulært negativ straff går ut på å miste ulærte forsterkere, som mat og sosial kontakt, mens lært negativ straff går ut på å miste lærte forsterkere, som å tape penger. I forbindelse med negativ straff er nok tap av lærte forsterkere temmelig vanlig, og det er nok også det vanligste i behandling, i den grad straff overhodet forekommer.

 Bieffekter av straff

Det er viktig å være klar over at all straff, ikke minst positiv, ulært straff, kan ha alvorlige bivirkninger. En av dem er unngåelse av straffen, særlig ved å skjule at handlingen har funnet sted. Da kan man jo ikke straffes! En annen bieffekt er motkontroll i form av å «ta igjen» mot den som straffer, i et forsøk på å få slutt på straffen. Man straffer straffen, for å si det slik. Nok en bieffekt kan være å late som straffen ikke virker, ved å bite tennene sammen og fortsette som før eller ved å skjule emosjonelle virkninger av straffen. Dermed kan den som gir straffen gi opp å straffe. (Det siste vil si ekstinksjon, som vi kommer til i leksjon 4.)

 Utforming av atferd og atferdens funksjon

Nå forlater vi straff, og går tilbake til forsterkning. I atferdsanalyse skiller vi mellom hvordan en handling «ser ut», eller er utformet, og hva den fører til. En viktig grunn til dette er at selve handlingen kan si lite om hvorfor personen utfører den.

 Ulike handlinger kan forsterkes på samme måte

Handlinger kan se veldig ulike ut, men forsterkes på samme måte, enten positivt eller negativt: Vi kan åpne en dør, få fram et budskap, oppnå kontakt, løse et problem, komme oss unna noe eller hva som helst, på en mengde måter. Når dette er tilfellet, sier vi at handlinger tilhører samme klasse. En annen måte å si det på, er at enkelthandlinger, eller bare handlinger (vi kan også si «responser»), inngår i operanter. Vi sier også at de har samme funksjon, det vil si at de forsterkes på samme måte. En viktig grunn til å snakke om klasser av handlinger, eller operanter, er at en handling knapt kan utføres på samme måte to ganger. Når handlinger tilhører samme klasse, er det faktisk også slik at forsterkning av en bestemt handling også fører til økning i andre handlinger i klassen.

En viktig side ved begrepet «klasse», er at noen handlinger innenfor en klasse ofte er mer akseptable enn andre – noen kan være helt OK, mens andre er høyst problematiske. Da er det ikke hva personen vil oppnå, unnslippe eller unngå som er problemet, men måten personen prøver på. (I leksjon 13 skal vi se at dette er viktig når vi skal prøve å få personer til å erstatte uakseptabel med akseptabel atferd, for eksempel trusler med hyggelige spørsmål.)

 Like handlinger kan forsterkes ulikt

Handlinger kan også se svært like ut, men ha helt ulike konsekvenser. Dette ser vi ikke minst når en handling hos én person fører til én konsekvens, og en handling hos en annen har en helt annen konsekvens. Skriking kan være rettet inn mot unnslippelse hos én, men kan være en måte å «få oppmerksomhet» på hos en annen. (Grunnen til at «få oppmerksomhet» står i hermetegn, er at det kan bety alt fra hjelp, omsorg og personlig kontakt, til rett og slett «ren oppmerksomhet».) Også hos en og samme person kan en handling godt skje av én grunn i én situasjon, og av en annen grunn i en annen. Dette er viktige grunner til at selve handlingene sier lite om årsaker til dem – vi må også se på sammenhengene de forekommer i, ikke minst på konsekvensene.

 Noen klasser er «bedre enn andre»

Selvfølgelig er det også viktig hva personen er ute etter. Noen handlingsklasser er bedre enn andre, rett og slett fordi noen forsterkere er mer akseptable enn andre. Det hjelper ikke hvor utsøkt hyggelig en pedofil kontakter barn på, hvis målet er sex – alle handlinger som fører til et slikt mål er dømt til å være uakseptable. Unnslippelse og unngåelse av visse ting kan også være uakseptable, som personlig hygiene, mat og å hjelpe andre i kritiske situasjoner.

Share
Stop SOPA!

SOPA breaks our internet freedom!
Any site can be shut down whether or not we've done anything wrong.

Stop SOPA!