Vi kan ikke garantere at læreplanen ikke endres underveis, men meningen er å presentere følgende leksjoner, der innholdet er utdypet i parentesene:

  1. Hva er atferd, hva er atferdsanalyse og hva kan det brukes til? (Handlinger, tanker og følelser. Operant og respondent atferd. Forklaringer av atferd. Atferdsanalyse og annen psykologi. Aktuelle klientgrupper. Kjennetegn ved behandling og opplæring. Atferdsanalyse innenfor andre tilnærminger.)
  2. Ulike konsekvenser av atferd som øker og reduserer forekomst av atferd. (Positiv og negativ sosial forsterkning. Positiv og negativ automatisk forsterkning. Positiv og negativ straff. Ulærte og lærte forsterkere. Ulært og lært straff. Utforming av atferd og atferds funksjon. Atferdsklasser.)
  3. Spesielle måter å forsterke atferd på, og virkninger av dette. (Differensiell forsterkning avhengig av atferd og situasjon. «Diskriminanter» som foranledninger for atferd. Forsterkning som skjer av og til.)
  4. Atferd kan slutte å lykkes, med alt det positive og negative som dét kan medføre. (Ekstinksjon. Negative og positive bieffekter av ekstinksjon, i form av hyppigere forsøk, opptrapping og tilvenning. Atferdshierarkier.)
  5. Vi må ikke bare kunne, men også ville: Motivasjon. (Hendelser som øker og svekker effekten av forsterkere. Hvilke effekter dette kan ha på atferd. Ulært og lært motivasjon. Ekstinksjon av lært motivasjon. Ekstrem motivasjon som «opphever» effekter av ekstinksjon. Kompleks, «bakenforliggende» motivasjon.)
  6. Språk og atferd: Grunnleggende prinsipper. (Skinners inndeling av typer av utsagn. Atferd påvirket av konkrete betingelser og av språk. Utsagn som «diskriminanter» og som «funksjonsendrende stimuli». Fullstendige og ufullstendige «regler». Verbal påvirkning i form av «følging» og «sporing». Verbal påvirkning av oss selv. Fordeler og ulemper ved verbal påvirkning og mer konkret erfaring.)
  7. Språk og atferd: Litt mer avansert. (Atferd som ikke er direkte lært. Utsagn som endrer virkninger av stimuli. Gjensidig utledning, kombinerende utledning. Overføring av funksjoner. Relasjonelle rammer.)
  8. Opplæring i nye ferdigheter: Begynne fra grunnen av. (Gradvis framgang ved hjelp av forming og kjeding. Korreksjon av atferd for å øke framgang, som i toalettrening.)
  9. Opplæring i nye ferdigheter: Ulike former for direkte hjelp. (Visuelle, manuelle og språklige «prompts». Modell. Tilbaketrekking av hjelp. Fallgruver.)
  10. Opplæring i nye ferdigheter: Presisjonsopplæring. (Frie og avgrensete handlinger. Øke tempo og flyt. Betydningen av å forbedre halvgode eller dårlige ferdigheter)
  11. Leting etter årsaker til problematferd: Funksjonelle analyser, og hva de kan brukes til. (Hva vi ser etter. Ulike måter å gå fram på. Bruk av resultatene til å utforme aktive og passive årsaksbaserte metoder, i motsetning til behandling uavhengig av årsaker til problematferd; standardmetoder. Begrensninger ved funksjonelle analyser.)
  12. Årsaksbaserte, aktive metoder som innebærer konsekvenser: Ekstinksjon. (Definisjon av aktive metoder. Behandling av positivt forsterket atferd med klare funksjoner. Behandling av unngåelsesatferd som vegring mot sosial nærhet og grunnleggende krav. Ekstinksjon kan føre til tilvenning. Ekstinksjon brukes ofte sammen med andre metoder.)
  13. Årsaksbaserte, aktive metoder som innebærer konsekvenser: Forsterkning av alternativ atferd i form av DRA (inkludert funksjonell kommunikasjonstrening), beriket miljø og årsaksbasert DRO, DRL og DRH. (Behandling når personen har akseptabel atferd i sitt repertoar, og når personen ikke har dette, og trenger opplæring i det. Hva som kreves for at personen skal velge alternativ, akseptabel atferd. En lite krevende måte å få personen til å vise alternativ atferd: beriket miljø.)
  14. Årsaksbaserte, aktive metoder som innebærer tilvenning (habituering): Eksponering og responsprevensjon. (Behandling av fobier, tvangslidelse, tics, rus og annen atferd som blir avvikende eller voldsomt forsterket. Ekstinksjon kan være nødvendig for å oppnå dette. Bedre personens stemning forut for situasjoner som kan utløse problematferd: atferdsmomentum.)
  15. Årsaksbaserte, passive metoder som innebærer motivasjon: Fjerne eller redusere mangler og ubehag, fading, atferdsmomentum og non-kontingent forsterkning. (Definisjon av passive metoder. Fjerne ulærte utløsende faktorer. Forsterkning til faste tider som gjør personen «fornøyd», og demper behovet for å vise problematferd. Fri tilgang til flere ting og aktiviteter som demper det samme.)
  16. Kombinasjoner av aktive og passive årsaksbaserte metoder. (Særlig ekstinksjon kombinert med fjerning av ubehag, fading, atferdsmomentum og non-kontingent forsterkning, og kombinasjoner av DRA og fjerning eller reduksjon av motivasjon for å vise problematferd.)
  17. Standardmetoder som går ut på forsterkning: Grunnleggende om forsterkning av ønsket atferd. (Kartlegging og formidling av forsterkere. Direkte forsterkning og bruk av mer lærte forsterkere. Ulike måter å arrangere tegnøkonomi på, og fordeler med tegnøkonomi, som sparing. Likheter mellom årsaksbaserte metoder og standardmetoder.)
  18. Standardmetoder som går ut på forsterkning: DRO, DRI, DRL og DRH, samt «habit reversal» («vanevending»). (Forsterkning ved fravær av problematferd. Forsterkning av atferd som er uforenlig med problematferd. Forsterkning når atferd skjer sjelden nok (DRL) eller ofte nok (DRH). Non-kontingent forsterkning og beriket miljø som ikke er årsaksbasert. En spesiell variant av DRO/DRI: habit reversal.)
  19. Standardmetoder som går ut på forsterkning: Atferdsavtaler. (Når atferdsavtaler er aktuelt, hva atferdsavtaler er og ikke er, og hvilke prinsipper som inngår. Brukermedvirkning. Måter å forsterke på, inkludert sparing og bonus. Enklere og mer omfattende atferdsavtaler. Andre faktorer som gjør at atferdsavtaler kan virke.)
  20. Standardmetoder som ofte er mer inngripende: Hindring, straff og motstandstrening. (Manuell hindring, mekanisk hindring og skadeavverging. Straff ved å holde tilbake forsterkere, og ved å påføre ubehag. Motstandstrening. Fading av hindring, annen fysisk tilrettelegging, og skadeavverging.)
  21. Evaluering av behandling: Måter å registrere atferd på, hvordan registreringer kan bli pålitelige, og hvordan vi kan se om behandling er årsak til endring. (Definisjoner av atferd, og hva vi kan registrere. Framstilling av registreringer. Hvor pålitelige registreringer er, og hvordan de kan bli mer pålitelige. Litt om ulike designs.)
  22. Samtalebehandling: Kognitiv atferdsterapi. (Kognitive metoder, og konkrete atferdsterapeutiske metoder som samsvarer med atferdsanalyse.)
  23. Samtalebehandling: Aksept- og forpliktelsesterapi (acceptance and commitment therapy), eller ACT. (Synet på psykopatologi. Koordinering, analyse av årsaker og evaluering/sammenligning som grunnlag for problemer. Kognitiv fusjon, unngåelse av opplevelse og begrunnelse (reason giving) som grunnlag for mer alvorlige problemer. Aksept og atferdsendring, og måter å oppnå dette på.)
  24. Atferdsanalytisk forståelse og behandling av psykiske lidelser, farmakologisk behandling, og psykiske lidelser som årsak til problematferd. (Hva psykiske lidelser egentlig går ut på, og atferdsanalytiske prinsipper for behandling. Når atferdsanalytisk behandling bør suppleres med medikasjon, og hva dette kan føre til. Forholdet mellom psykiske lidelser og problematferd.)
  25. Forebygging av problematferd. (Hvordan problematferd kan oppstå. Forholdet mellom forebygging og behandling. Generelle og individuelle sider ved forebygning. Grunner til at forebygging ofte ikke skjer.)
  26. Når ikke alt går som det skal: verdien av aksept. (Ikke alt kan behandles så godt som ønskelig, og hvordan man forholder seg til dette. Unngående og aksepterende holdninger, og mulige følger av disse. Hvordan aksepterende holdninger kan oppnås.)
  27. Etikk. (Atferdsanalytisk etikk er egentlig ikke forskjellig fra annen etikk. Men atferdsanalysens egenart medfører noen mulige problemer som vi må ta hensyn til. Kapittel 9 i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Estetikk.)
Share
Stop SOPA!

SOPA breaks our internet freedom!
Any site can be shut down whether or not we've done anything wrong.

Stop SOPA!